<br> Beltestakk fra Øst-Telemark
Beltestakk fra Øst-Telemark
<br> Brudepar fra Øst-Telemark
Brudepar fra Øst-Telemark
<br> Gullsmed Hilde Nødtvedt
Gullsmed Hilde Nødtvedt
<br> Hælge Beltevever
Hælge Beltevever
<br> Mannsbunad fra Ringerike
Mannsbunad fra Ringerike
<br> Dufsesko fra Telemark
Dufsesko fra Telemark
<br> Telemarkskunstneren Arnt Darrud
Telemarkskunstneren Arnt Darrud
<br> Aagot Noss
Aagot Noss
<br> Mari Maurstad
Mari Maurstad
<br>Slik lager du dusker ...
Slik lager du dusker ...
<br>
"Bjørnemor"
Bunad_nr

Nr. 1-2004 (utsolgt)

Vår aller første utgave er dessverre utsolgt. Men noen av artiklene derfra ligger i sin helhet ute på nettsidene våre.

Klikk på en av titlene nedenfor, så kommer du direkte inn i artikkelen:


Når klær blir bunad
Hva er en beltestakk og hvor går grensen mellom det som kan kalles beltestakk og kjoler med bånd på? Dette kan virke som en litt søkt problemstilling, men det er faktisk svært vanskelig å gi noe entydig svar, skriver Kari-Anne Pedersen i denne artikkelen.


Brudepar fra Øst-Telemark
Disse draktene er rekonstruert etter drakter fra Øst-Telemark fra ca 1820 utstilt på Norsk Folkemuseum. Brudedrakta besto av: hvit skjorte med kulørte broderier og slengerm, rød stakk, og sort sølvtrøye som var åpen foran, så skjorta og sølvet på den syns. Tekst: Kari-Anne Pedersen.


Gullsmed Hilde Nødtvedt: Enkelte ganger blir drøm til virkelighet
Hilde Nødtvedt tok svennebrev i gullsmedfaget som filigransarbeider, etter å ha gått i lære to år i Valdres. Hun har universitetseksamener i Etnologi og Folkeminne.
I 1991 og i 1996 ble hun tildelt Statens reisestipend for Folkekunstnere, og i 1999 har hun gjennomført et arbeidsopphold i Italia med midler fra EU's Leonardoprosjekt og Jansons Legat.



Hælge Beltevever
Hælge Olsdotter Innleggen var en framstående husflidskunstner som kom til å sette navn til den folkedrakta som kanskje er blitt mest populær, også utenfor Telemark, BELTESTAKKEN. Selv gikk hun under navnet Hælge Beltevever på folkemunne. Tekst: Tove Fossnes.


Rekonstruksjon - En fortelling fra virkeligheten
Etter å ha danset i leikarring, blitt glad i folkemusikk, blitt ganske nasjonalromantisk og fått noen voksne år på baken, så klagde jeg min nød til min gamle skolelærer fra 50-tallet: «Finns det virkelig ikke noe med gamle klær her på Ringerike som kan bli til en bunad?» Tekst Frithjof Rudstaden.


Dufsesko - et svar på pietismens strenge påbud?
«Interessen for folkedrakter er stor i landet vårt, men fottøyet har vært mer eller mindre glemt. Kvinners valg av fottøy til bunader skjer ofte tilfeldig, avhengig av hva som er lettest tilgjengelig på markedet,» sier Ingrid Dillekås Adelsøn. Men så legger hun raskt til: «Men heldigvis er dette iferd med å endre seg.»


Sølvsmeden og Telemarkskunstneren Arnt Darrud
Arnt Darrud hører til blant de som har gjort et halvt dagsverk før vi andre har ristet natta av oss. Ikke fordi han har 20 rautende melkekyr på båsen eller en umenneskelig arbeidsgiver, men fordi han nyter arbeidstimene i stedet for å telle dem, forteller Tove Fossnes.


Aagot Noss: En reisende i norske folkedrakter
Vis henne hvordan du kler deg og hun kan ganske sikkert fortelle hvem du er!
Aagot Noss er kanskje den som kjenner oss nordmenn best. I et halvt århundre har hun gått oss etter i sømmene, fra vårt ytterste stasplagg til vårt innerste lille hemmelige.Tekst: Anne Eriksdatter Bye.



Mari Maurstad: Pasjonert bunadsamler
Mari tar imot oss mellom foring av japanske silkehøns og sin egen rolle som bjørnemor i Hakkebakkeskogen. Stuen, og for den del hele huset til Mari, forteller at her bor det en godt over gjennomsnittet bunadinteressert person. Hadde synet som møtte oss da vi kom inn i stuen hatt et eget lydspor i tillegg, ville vi antakelig ha hørt både stev og felespill, kulokk, trall og joik.
 

Slik lager du dusker ...
Telemarksjentene har bestandig vært flinke med detaljer på draktene sine. Dusker som dette var meget vanlig på slutten av beltestakkperioden. De ble benyttet både på forklebånd og vippebånd. Her viser vi deg hvordan slike dusker lages.


«Bjørnemor» i Telemark
Kvinnen som viser frem den lille bjørnungen er Bergit Ambjørndalen, født Hovland. Disse to hadde et meget nært forhold; fru Ambjørndalen var reserve- mamma og amme for den lille krabaten etter at den opprinnelige moren ble skutt i hiet.