Mannsbunad fra Hedemarken

Rekonstruksjon er et krevende stykke arbeid. Man skal ved snitt, materiale og søm komme nærmest mulig det gamle, originale plagget. Her presenterer vi Odd Arnfinn Tømmerholens mannsbunad fra Hedemarken, og fordyper oss spesielt i arbeidet hans med å rekonstruere vester til denne bunaden.
Tekst: Frithjof Rudstaden Foto: Eva Brænd

Odd Arnfinn Tømmerholen har i mange år arbeidet med rekonstruksjon av draktskikken for menn på Hedemarken. Den 29. september 1986 ble hans arbeid lagt fram til vurdering i Bunad- og folkedraktrådet.  I uttalelsen som rådet ga, heter det blant annet: «Bunaden har sin bakgrunn i den ålmenne draktskikken slik den var til fest og høgtid frå slutten av 1700-tallet til noko inn på 1800-tallet. Bunadsplagga er i all hovudsak kopiert etter gamle plagg i museumseige frå Løten og Vang tidfesta til denne perioda. Forutan gamle bevarte draktplagg har ein drege nytte av gamle silhuettar og skifteopplysningar. Bunaden støttar fullt ut krava ein set om at plagga som er kopierte skal høyre til same drakttype – og område med same draktskikk.»  Videre står det at virke er av god kvalitet, og at snitt og linjeføring er godt kopiert.

Konklusjonen som rådet gir i sin uttalelse, kan Odd Arnfinn med rette være stolt av: «Odd Arnfinn Tømmerholen har gjort eit grundig og godt arbeid. Det er å vone at ein på Hedmarken vil halde seg til standarden som modellbunaden gir og eventuelt arbeide fram variantar i samsvar med drakttilfanget.»

Odd Arnfinn Tømmerholen forteller at i flatbygdene på Hedemarken kom de særmerkte bygdeklærne tidlig ut av bruk, slik at noen bunadtradisjon i samme grad som i fjellbygdene våre har det vært vanskelig å påvise i nyere tid. Dette skyldes nok for det meste den korte veien til Kristiania og tidlig påvirkning av bymotene, likesom storbøndene herfra ofte var godt rustet med sølv og penger. Ut i fra dette kan vi se at klesdrakter for fest og høytid var preget av ytre velstand.

I 1845 skriver Ivar Aasen om det bypregede miljøet han fant på Hedemarken:    

«Gardmennene her lignet ikke mye på bøndene i Hallingdal, Telemark eller Bergenhus. De så ut som lorder, der de satt i sofakroken, kledd i kjolfrakk og røkte på sine sølvbelåtte piper.»

«Derfor måtte vi gå tilbake til 1700-tallet for å kunne gjenfinne våre drakttradisjoner, med egen tilvirkning av klær,» forteller Odd Arnfinn. «I likhet med andre bygdesamfunn var det framifrå god husflid hos oss dengang, og klær av skinn, verken og vadmel ble tilvirket og brukt.»

Vi ba Odd Arnfinn kle opp et representativt utvalg av hedemarkskarer i alle aldre med den staselige hedmarksbunaden. Dem tok vi så med til Domkirkeodden ved Mjøsas bredd.  Det spennende vernebygget i glass og aluminium signert Sverre Fehn, sammen med middelalderruinene, var en verdig ramme for foto-opptaket. Bunaden består av følgende plagg: Kjol i vadmel, med lange skjøter, knebukse med klaff, i elgskinn eller vadmel, forskjellige vester, linskjorte med broderier i uttrekkssøm, bukseseler, blå strømper og hatt. Det er også rekonstruert eget sølv til bunaden i form av knapper , knespenner, halsesprette, mansjettknapper og skospenner støpt og laget av Bjørn Tannum i Fredrikstad.

I resten av denne artikkelen tar vi for oss ett av plaggene fra hedemarksbunaden, nemlig vesten.

Odd Arnfinn har drevet nitidig rekonstruksjonsarbeid også etter framleggelsen i 1986, Han tok utfordringen i konklusjonen fra Bunad- og folkedraktrådet på alvor. Han har arbeidet med rekonstruksjon av tre forskjellige vester: Den første var en stripet empirevest i ullstoff. Den gamle, bevarte vesten er fra begynnelsen av 1800-tallet. Den har vært brukt av en mann i Løten, og er nå i Hedmarkmuseets eie. Detaljbildet av vesten viser at den har knapper som er trukket i vestestoffet. Lommeklaffen er nøye plassert i forhold til stripene i stoffet. Vi får også et godt inntrykk av mønsterrapporten: loddrette striper med prikker og små stiliserte blomster. Dette er et tidstypisk stoff fra begynnelsen av 1800-tallet.  Men det var umulig å få tak i et slikt stoff i dag. Derfor var løsningen å lage det selv:

Første steg var å finne noen som var istand til å veve et slikt stoff. RørosTweed syntes dette var en spennende utfordring, og dermed var prosessen i gang.

Odd Arnfinn tegnet  først mønsterrapporten over på rutepapir. Etter å ha talt antall tråder pr cm både loddrett og vannrett (i renning og innslag), kunne de lage en prøve. Prøvevevingen viste at Odd Arnfinn og RørosTweed var på riktig vei, både med farger og mønsterrapport.

Neste steg var å finne fram til et tynnere og bedre tilpasset garn for å få med alle de små detaljene.

Etter endel prøving og feiling lå til slutt den ferdigvevde stoffrullen på arbeidsbordet til Odd Arnfinn. Han la både vesten og det nye stoffet fram for Bunad- og folkedraktrådet, og de ga følgende uttalelse: «Til vestetyet er det laga hullkortsystem i Tyskland for å få til den rette vevteknikken. Grunna vansker med garnkvalitet og teknikk har det vore uråd å laga noen eksakt kopi av tyet. Det er likevel vorte den beste erstatningen for originaltyet ein i dag kan laga eller få tak i.»

De fleste som sammenlikner det gamle og det nye stoffet vil vel si at dette var meget bra arbeid både fra Odd Arnfinn og RørosTweed sin side. Men det er rart med det, når en først har fått blod på tann: Skulle det ikke være mulig å få til noe enda bedre?

Så falt valget på en silkevest fra samme tidsperiode. Den er fra Afset gård i Brøttum. Odd Arnfinn viser fram det nye stoffet ved siden av det gamle. Denne vesten hadde en spesiell rygg:

«Som vi ser er ryggen sydd sammen av flere stoffstykker. Øverst på tvers, er det et stykke i grov lin. Under dette ser vi tre stykker med stripete verken. Jeg valgte ut det midterste stykket og fikk kopiert opp dette, relativt nær det originale,» forklarer Odd Arnfinn.

Den siste vesten han har kopiert er i lys grå lin med blå prikker; også fra Afseth gård. Disse tre vestene har veldig forskjellig uttrykk. Dermed står hedemarksmannen fritt til å velge ut i fra sin personlige smak: fra det sobert elegante i rosa silke, til den fargerike litt grovere ullvesten eller den nøytrale, men likevel så stilfulle, linvesten.

Selv om det ikke er tvil om at Odd Arnfinn har vært primus motor i utarbeidelsen av Hedmarksbunaden, poengterer han viktigheten av å ha gode hjelpere med på laget. Han nevner Bunad- og folkedraktrådet som konsulenter og inspiratorer, de ansatte på Hedmarksmuseet som har vist stor velvilje ved å gi ham tilgang til de gamle plaggene som befinner seg der, og ikke minst hans profesjonelle syer- og ektefelle Helga.

Å få klapp på skulderen underveis har også vært godt. Han har mottatt diplom for rekonstruksjon fra Bunad- og folkedraktrådet. Han er også blitt tildelt Hedmark fylkes kulturpris og Hedmark Sparebanks pris for arbeidet sitt.  Ganske fortjent, spør du oss.

 

Artikkelen er gjengitt i sin helhet fra Magasinet BUNAD nr. 2/04

<br><i>Vester ser det ut til å ha vært et mangfold av. På begynnelsen av 1700-tallet var det ganske vanlig at det ble sydd vest av samme stoffet og i samme farge som kjolen. Men det var også vester som livet opp hva farge og stoff angikk</i>
Vester ser det ut til å ha vært et mangfold av. På begynnelsen av 1700-tallet var det ganske vanlig at det ble sydd vest av samme stoffet og i samme farge som kjolen. Men det var også vester som livet opp hva farge og stoff angikk
<br><i>Den gamle vesten kommer fra Løten og befinner seg på Hedmarksmuseet. Der finnes også en rekke andre vester</i>
Den gamle vesten kommer fra Løten og befinner seg på Hedmarksmuseet. Der finnes også en rekke andre vester
<br><i>Etter endel prøving og feiling lå til slutt den ferdigvevde stoffrullen på arbeidsbordet til Odd Arnfinn Tømmerholen</i>
Etter endel prøving og feiling lå til slutt den ferdigvevde stoffrullen på arbeidsbordet til Odd Arnfinn Tømmerholen
<br><i>Den unge mannen til venstre i bildet viser den blåprikkete linvesten som er kopiert etter den gamle vesten på bildet nedenfor</i>
Den unge mannen til venstre i bildet viser den blåprikkete linvesten som er kopiert etter den gamle vesten på bildet nedenfor
<br><i>Den gamle linvesten fra Afseth gård i Brøttum</i>
Den gamle linvesten fra Afseth gård i Brøttum
<br><i>Den gamle vesten ved siden av det nye stoffet som nylig er kopiert</i>
Den gamle vesten ved siden av det nye stoffet som nylig er kopiert
<br><i>Sammen med sin kone Helga har Odd Arnfinn Tømmerholen bygget eget bunadverksted i Løten</i>
Sammen med sin kone Helga har Odd Arnfinn Tømmerholen bygget eget bunadverksted i Løten
<br><i>Den gamle vesten og det nye vestestoffet som Odd Arnfinn har kopiert</i>
Den gamle vesten og det nye vestestoffet som Odd Arnfinn har kopiert
<br><i>Ryggen på den gamle vesten er satt sammen av flere biter. Odd Arnfinn valgte å kopiere det midterste stykket</i>
Ryggen på den gamle vesten er satt sammen av flere biter. Odd Arnfinn valgte å kopiere det midterste stykket
<br><i>Buksene på 1700-tallet var helst laget i skinn, elghud eller kalveskinn, men også av vadmel i svart eller grått. På Hedemarken ble det i denne tiden også brukt bukser i blå, gul eller brun fløyel, eller «skjegg» som det også ble kalt</i>
Buksene på 1700-tallet var helst laget i skinn, elghud eller kalveskinn, men også av vadmel i svart eller grått. På Hedemarken ble det i denne tiden også brukt bukser i blå, gul eller brun fløyel, eller «skjegg» som det også ble kalt