Grafferbunaden i
1700-talls tapning

I Lom, ved foten av Jotunheimen, ligger gården Graffer. Herfra kommer den velkjente Grafferbunaden. I høst lanserte Husfliden Lillehammer enda en bunad som har utspring fra denne gården; Rekonstruert Grafferbunad.
Foto: Arnfinn Johnsen

Den første Grafferbunaden ble sydd på 1930-tallet, og er basert på en gammel, blå stakk. Etter et omfattende revisjonsarbeid ble den regnet som ferdig utviklet i 1952. Siden har den oppnådd stor popularitet og vært et forbilde for mange andre bunader. Den er sydd i et snitt som var vanlig i Gudbrandsdalen fra ca 1830 - snørlivstakk. Spesielt for Graffer-bunaden er at livet sys for hånd, og den tradisjonelle skreddersømmen blir dermed bevart som en viktig kulturarv fra dette området.


Tilbake til 1700-tallets drakttradisjon

Ønsket om å kunne tilby en bunad hvor alle deler er fra samme draktområde og tidsepoke har resultert i en helt ny bunad; Rekonstruert Grafferbunad
Mona Løkting har sammen med Rønnaug Haugødegård vært faglig ansvarlig for rekonstruksjonen av denne bunaden. Begge to er ansatt i Husfliden Lillehammer. Mona er leder av systua deres i bunadbutikken Stor Stas, og har mesterbrev i Bunadtilvirkerfaget og gjennomført «Drakt og Samfunn».

«Utgangspunktet vårt var å sette den popu-lære Grafferstakken inn i sin rette sammenheng; å rekonstruere en komplett Gudbrands-dalsbunad fra slutten av 1700-tallet» forteller Mona. «Da Grafferbunaden og en rekke andre broderte bunader ble utviklet, skjedde dette ut fra datidens ståsted.  Først senere så man verdien i å rekonstruere drakter ut fra lokal, tidsriktig draktskikk.»

Med Rekonstruert Grafferbunad har gudbrandsdølene fått en bunad så tett opp mot den gamle drakttradisjonen som det er mulig å komme.  Husfliden Lillehammer har god grunn til å være fornøyd med det ferdige resultatet.
«Det har vært et fantastisk spennende prosjekt,» utbryter Mona begeistret. «Men krevende også, fordi vi hele tiden var oppsatt på å følge reglene for rekonstruksjon til punkt og prikke.»

Det betød at de i tillegg til å ha et utvalg plagg for hånden, måtte studere hva som var skrevet om draktskikken i området på denne aktuelle tiden.  Også malerier og tegninger var viktige kunnskapskilder.  Og etter at til-strekkelig dokumentasjon var innhentet, startet arbeidet med å velge ut plagg.
«Vi måtte finne stakk, liv, skjorte, trøye og andre draktdeler som vi med stor sikkerhet kunne si har vært brukt sammen,» sier Mona.


Stor takk til Graffer gård

Husfliden Lillehammer ønsket å ta utgangs-punkt i materiale fra Graffer gård i Lom,  siden de i mange år har levert den populære Grafferbunaden. Mona kan ikke få rost beboerne på Graffer nok.
«Hjørdis Graffer, sønnen Hans Martin og kona hans - Line, har vært fantastisk velvillige og hjelpsomme. Vi følte hele tiden at våre interesser var sammenfallende når det gjaldt å bevare og ta i bruk den store kultur-skatten som de rår over.  Vi fikk til og med låne med oss uerstattelige plagg for å kunne kopiere snitt og sømteknikker. » smiler hun. «Maihaugen må også berømmes. De lot oss ‘herje fritt’ i magasinene sine.»


Draktdelene i Rekonstruert Grafferbunad

Den originale, blå stakken fra Graffer gård er fra slutten av 1700-tallet.
«Med utgangspunkt i den originale stakken justerte vi flere av fargene i broderiene i forhold til dem som har vært brukt de senere årene.  Med de nye fargene er stakken så tett opp til det originale som det er mulig å komme,» forteller Mona.
  
Draktskikken på denne tiden tilsier todelt drakt, det vil si stakk med løst liv som går utenpå stakken.  Snittet på livet er derfor fra et godt bevart liv som tilhører draktskatten på Graffer gård, og som er fra samme tids-epoke som stakken. 
  
«Stoffet til livet er rekonstruert av Ragnhild Bleken Rusten, leder i bunadnemda vår. Samme livet brukes også i vår 1700-talls kvinnebunad fra Gudbrandsdalen.»
  
Skjorta kommer også fra Graffer. Den er med hvitsømsbroderi og blir levert med tidsriktig montering. Trøya er kopi-ert etter en originaltrøye i Maihaugens samlinger.  Lua er en såkalt botthuve, en luetype som er spesiell for Gudbrands-dalen.  Stoff og farger kan variere, men voksne kvinner har sannsynligvis brukt mørkere luer enn ungjenter.
 
«Nå har vi lært oss de opprinnelige sømteknikkene, og dem skal vi nå benytte for å gi bunaden autentisitet.» sier Mona. «Hele bunaden sys for hånd, i pakt med periodens sømtradi-sjoner.  Husfliden Lillehammer har også gjenskapt tilbehør som er i samsvar med denne tidsepoken.»
 
Rekonstruksjonsarbeidet ble gjennom-ført i nært samarbeid med Bunad- og folkedraktrådet. Rekonstruert Graffer-bunad tilfredsstiller rådets krav til dokumentasjon og utførelse, og har mottatt rådets uttalelse og diplom. 
 
«Det å rekonstruere en bunad er på alle måter et omfattende samarbeids-prosjekt.» avslutter Mona.


Artikkelen er gjengitt i sin helhet fra Magasinet BUNAD nr. 2/04