<br><i>Ingrid Dillekås Adelsøn</i>
Ingrid Dillekås Adelsøn
<br><i>1</i>
1
<br><i>2</i>
2
<br><i>3</i>
3
<br><i>4</i>
4
<br><i>5</i>
5
<br><i>6</i>
6
<br><i>7</i>
7
<br><i>8</i>
8
<br><i>9</i>
9
<br><i>10</i>
10
<br><i>11</i>
11
<br><i>12</i>
12
Hovedbnd_100x100

Hoseband på den smarte måten...

Her viser Ingrid Dillekås Adelsøn fra Hovin i Telemark hvordan vi kan lage hoseband; på en enkel og genial måte.
Du trenger: en polstret pute, skrutvinge, nåler, to strikkepinner nr. 5 eller 6, og 20 ulltråder (f.eks. Rauma strikkegarn).
Først viser Ingrid frem en pute hun har laget. Denne fester hun båndet til.

«Det er en stor fordel å bruke en pute som denne. Da blir det så stødig og godt å jobbe,» forklarer hun.

Puten består av en trekloss med kardet ull oppå. Over dette har hun lagt en bit fløyel, som er stiftet fast på undersiden av klossen. Rundt kanten er det festet et bånd til pynt.

«Det kan godt være annet fyll i puten enn kardet ull,» sier Ingrid. «Men ulla er så god å stikke nåler i.»

Under klossen er en mindre trekloss skrudd fast. Gjennom langsiden på denne, har hun boret et hull for en helt vanlig tvinge. Denne fester puten til bordkanten. Dermed er arbeidsplassen komplett.

«Jeg har lært denne metoden på skole i Danmark,» forteller hun. «På Danske Folke-danseres Draktkurs som arrangeres på Nørgårds Højskole på Jylland. Cluet er altså at puten, som danskene kaller ‘Sypige’, skal stå støtt og stødig på bordet. I tillegg trenger vi to tykke strikkepinner, – nr. 5 eller 6 – for å holde orden på trådene i starten.»

Nå skal hun vise oss hvordan hun lager et hosebånd til en mannsbunad. Først klipper hun opp tyve tråder med lengde ca 120 cm, som bindes sammen med en tråd rundt midten. For nybegynnere kan det være lurt å bruke forskjellige farger på garnet. Da kommer mønsteret godt frem, og det er enklere å oppdage feil.


Slik gjør du:

1. Fest trådbunten til puten med et par nåler ved midten, der du har bundet tråden rundt. Løft så opp annenhver tråd, slik at det fremkommer et skille. Legg inn den ene strikkepinnen. Løft opp annenhver tråd på nytt, legg inn den andre pinnen.

2. Plukk opp annenhver tråd fra den ene siden og inn mot midten.

3. Ta den ytterste tråden og legg den inn i skillet.

4. Gjør det samme fra den andre siden og inn mot midten.

5. La de to «innslags»-trådene krysse hverandre i midten.

6. Plukk opp annenhver tråd fra den ene siden og inn mot midten.

7. Ta den ytterste tråden og legg den inn i skillet.

8. Gjør det samme fra den andre siden og inn mot midten.

9. La de to «innslags»-trådene krysse hverandre i midten.

10. Her viser vi en ganske vanlig måte å gjøre det på: Legg de fire medterste trådene over hverandre i lerretsbinding (annenhver over og under). Dette blir krysningspunktet, og V.monsteret fortsetter speilvendt herfra og ut.

11. Flettingen foregår ellers på samme måte som før. Hold alltid den trådhalvdelen som ikke brukes inne i hånden.

12. «Jeg like å lette litt stramt. Da kommer ‘renningstrådene’ godt frem, mens ‘innslagstråden’ blir skjult», forteller Ingrid. «Men dette er smak og behag. Noen synes det er greit å flette litt løsere, slik at innslagstråden blir synlig. Dette gir en litt annerledes effekt».


Avslutning

Det er mange måte å avslutte hosebåndet på. Ingrid forklarer to av dem:

«Flett båndet helt ut til enden av trådene; så langt det går. Sy så en søm med attersting tvers over og fest godt. Klipp til slutt av frynsene slik at de blir et par cm lange.»


Dusker
«Eller du kan gjøre det litt mer sofistikert. Da avslutter du mellom fem og ti cm fra enden av trådene. Tvinn trådene i 2 snorer og gjør en knute i hver ende. Lag deretter to dusker av den typen vi viste i BUNAD nr. 1, og fest disse til hver sin snor.»


Nipsenåler
Er ikke nålene til Ingrid søte? De er av glass med forskjellige dyrefigurer og hjerter. Hun kjøpte dem i Danmark. Der kalles de «nipsenåler». De kan fåes blant annet på Amagermuseet og Greve Museum.


«Sypige»
«Sypigen» er forresten praktisk til mange slags håndarbeid. Ingrid bruker den blant annet når hun broderer. Da fester hun den ene enden av arbeidet til puten, istedenfor å ha det liggende løst i fanget.

«Hvis du er så heldig å ha en gammel kniplepute, er selvfølgelig denne helt perfekt å bruke,» avslutter Ingrid Dillekås.



Artikkelen er gjengitt i sin helhet fra Magasinet BUNAD nr. 2/04